Kynningsrud

8. Sikkerhetsregler for arbeidsprosesser i Fundamentering

8.1 Generelle regler

8.1.1 Maskiner/verktøy
• Risiko for å velte maskin/rigg ved oppstilling: NB! Bæredyktig grunn/underlag.
• Generell sikkerhetsavstand rundt pelemaskiner/kraner/borerigger er minimum mastens/kranbommens/boremastens lengde. Avvik skal dokumenteres gjennom SJA.
• Helning på nedkjøring i byggegropen må ikke overstige 15%.
• På grunn av generell stor klem- og veltfare, skal man påse at ingen uvedkommende er innenfor maskinens angitte arbeidsfelt, såfremt ikke egen SJA er utarbeidet.
• Ved klatring i mast skal alltid sikkerhetsline brukes der ikke annen fallsikring er tilgjengelig.
• Fare for oljesøl og lignende; ha alltid oljeabsorberende pulver i nærheten.

8.1.2 Pele-/Spuntmaskiner
• Ved skråpeling/-spunting henvises det til kapasitetstabeller for respektive maskin.
• Ingen skal oppholde seg under pelens/spuntens fallretning ved oppheising.
• Ingen av vinsjene skal være frikoblet før pelen/ spunten er i riktig posisjon.
• Ved svinging må det utvises varsomhet slik at lasten ikke slår bort i noe. Dette kan føre til rotasjon.
• Trekk aldri inn pele- og spuntelementer når loddet er i topp av masten.
• Peler skal fortrinnsvis lagres slik at spissen peker vekk fra maskinen. Da minsker faren for at pelen slår til siden under huking og oppreising.
• Maskinfører skal påse at pelen er kommet skikkelig på plass i pelehatten før rammingen startes. Hvis det foretas etterjustering, må det også påses at masten på pelemaskinen står rett i forhold til pelen.
•  Ved peling innefor 15 m fra publikum skal slagplate av aluminium benyttes.

8.1.3 Transport, lasting, lossing og lagring

8 1 3 stalkjerner

Generelt:
• Det skal løftes rett opp fra underlaget slik at lasten ikke kan “slå rundt”.
• Lasten skal alltid ”tas til seg” så nærme som mulig masten, før man svinger.
• Transportmiddel som skal lastes eller losses må stilles slik at lasting/ lossing kan skje på forsvarlig måte.
• Ved behov for mellomlegg ved lagring skal det brukes tre/stål (ikke knusbart materiale).
• Lasten skal sikres mot forskyvning både fremover og sideveis.
• Kjettingstrammere skal etterstrammes under transport.
• Viktig med sikring av løse rør ved lasting, lossing eller lagring.
• Lasten kan være ustabil ved feilaktig lagring.
• Grunnen bør vurderes/undersøkes slik at den ikke gir etter.

Betongpeler
• Det skal hukes i begge løftebøylene med 2-part kjetting med riktig lengde i forhold til pelelengden.
• Pelene må lagres på minimum to stykk strø som er lagt ut på plant underlag.
• Det skal legges strø slik at pelen ikke får unødig belastning ved agring/transport. Det vil si at de skal ligge rett under løftehempene.
• Pele med skadet løfteøre skal løftes med 2-part kjetting som blir snaret rundt pelen.
• Stabling høyere enn tre elementhøyder skal ikke skje, såfremt pelene ikke skal mellomlagres for en lengre periode. Stabling av mellomlager forutsetter egen plan, og utført med egnet maskinelt utstyr.

Stålbjelker
• Ved løfting av bjelker skal det benyttes 2-part kjetting.
• Lagring av bjelker med stegavstivere eller annen hindring skal lagres som vist på fig. 2.
• Lagring av “rene” bjelker skal utføres som vist på fig. 3.
• Bjelken må lagres slik at den kan reises uten fare for at den kan “slå rundt” eller på annen måte forvolde skade.

8 1 3 stålbjelker Fund

Stålkjerner
• Ved lasting/lossing er det viktig å sikre at kjernene ikke ruller, og at det blir benyttet nødvendig underlag og mellomlegg/kiler, slik at ikke påmonterte avstandsklosser blir skadet.
• Ved lasting på bil skal det brukes underlag med stoppere, slik at ikke stålkjerner har mulighet til forskyvning.

Stålrør
• Ved løfting av rør skal det benyttes 2-part kjetting.
• Ved lagring av stålrør skal disse sikres mot rulling ved å bruke låsekiler, se fig. 1 og 2.
• Ved lagring som vist på fig. 2., skal det ikke lagres flere i høyden enn i bredden.
• Ved lossing eller lagring som vist på fig. 1, skal rør merket A alltid hukes sist ved lossing, og legges først ved lagring. Under lossing/lasting må alltid rør merket A sikres mot forskyvning, som vist.
• Ved lossing av bil, sjekk lastens helning med vater. Start med det røret som ligger høyest. Etter at første rør er losset, så sikres minimum 2 underlag (fig. 1) med strammeband til bilens henger.

8 1 3 stalror

Spunt
• Ved løfting av pakker med spunt, skal disse snares med dertil godkjent kjetting-slings.
• Ved løfting av spunt, skal det benyttes 2-part kjetting med innkortingskroker. Lengde på kjetting må tilpasses i forhold til spuntens lengde, slik at arbeids-vinkelen blir ihht. løfteredskapets godkjenning. For å kompensere profil- forskjellen ved huking av doble U-spunt, benyttes innkortingslenke på den ene parten.
• Doble Z-spunt skal lagres med ryggen opp.
• Ved lagring av spunt med fordyblingsrør, skal nålene stables på en slik måte at stabelen blir minimalt skjev.
• Maksimalhøyde for lagring av spunt med påsveiset rør på byggeplasser skal ikke overskride 1,5m når man ikke har støtteanordninger.
• Lagret spunt skal ikke brukes som stigtrinn.

8 1 3 spunt

Når fordyblingsrør er påsveiset innvendig spuntbuk skal det benyttes strø, som på dette bildet.

8-1-4-fordyblingsror-med-stro-rev

8.1.4 Håndtering av sement, gysemasse (mørtel) og betong
• Benytt egnet vernetøy: Våt sement blir en lutblanding som kan gi etseskader på huden. Går du i klær som er tilsølt av våt sement, risikerer du dype etseskader, som må behandles av lege.
• Unngå innånding av sementstøv. Støvmaske klasse FFP2 anbefales, for eksempel 3M™ 8822 Vedlikeholdsfri støvmaske.
• Legg opp arbeidet slik at det blir minst mulig tilsøling av arbeidsklær og hud.
• Skift umiddelbart arbeidsklær som er gjennombløte av fersk betong eller mørtel. Sørg for å ha flere sett med arbeidsklær.
• Bruk vanntette støvler.
• Beskytt hendene med fôrede gummihansker når du arbeider med fersk betong eller mørtel.
• Skyll bort mørtel/betong med rent vann.
• Bruk en fuktighetskrem på hendene flere ganger daglig, dersom du har tendens til tørr hud eller eksem.

8.2 Betong- og trepeling

8 2 betong- og trepeling

8.2.1 Huking
• Pelen hukes med kjettingslings som snares rundt betongpelen nedenfor den øverste løftebøylen.
• Hvis pelen ligger helt langs ved bakken, løfter man pelen i den øverste enden slik at kjettingslingsen kan settes på.
• Slings skal alltid brukes ved oppreising.

8.2.2 Ramming
Etterramming skjer gjerne mellom peler som har stor overlengde.
Stor klemfare!

8.2.3 Kapping
• Pass på at pelen slås overende i riktig retning - påse å ha en rømningsvei.
• Ved kapping i ”trange rom” som grøfter, spuntkasser etc., må det utvises særskilt varsomhet med hensyn på ”å slå pelen overende”. Huking med kran kan være påkrevet.
• SJA skal alltid vurderes.
8.2.4 Bevegelsesmåling
Påse at du ikke arbeider med hendene under loddet på pelemaskinen. Pelen kan knuse og deler falle av.

8.2 4 bevegelsesmaling

8.2.5 Trepeling
Medfører ofte bruk av peler i klasse M, det vil si med kreosotimpregnering, for å beskytte mot marine borere som pelemark og pelelus. (NB! Kreosot til privat bruk ble forbudt i 2003 og er kun tillatt i næringsvirksomhet).
• Unngå direkte hudkontakt og sørg for god lufting.
• Treavfall impregnert med kreosot er definert som farlig avfall, og skal behandles deretter.

8.3 Boring for stålkjernepeler, forankringer, fordybling og borede stålrørspeler (BSR-peler)

Generelt vises det til underentreprenørens HMS prosedyrer for dette arbeidet.

Uansett gjelder følgende:
• Roterende borestreng: Ingen løse plagg som skjerf etc.
• Luftslanger mellom kompressor og borerigg skal sikres med wire.
• Spesielt ved BSR peler kan boring og rensk kreve håndtering av større vann- og slammengder i form av tiltak som sedimenteringsbasseng eller lukket system for direkte bortledning av retur. Utførelse/ tiltak avtales særskilt med byggherren i hvert enkelt tilfelle.

8.4 Stålkjernepeling


  • Under montering benyttes enten kjettingslings eller sertifisert løfteklokke.

  • Kjettingslings sikres mot å gli ved påsveising av stoppbrikke.

  • Ved løfting av stålkjernepel via løftebrikke på toppen av pelehode, må følgende forbindelser være dimensjonert: Løftebrikke/pelehode + pelehode/stålkjernepel.

  • Før montering eller opptrekking av skrå stålkjerner skal det utarbeides SJA med blant annet evaluering av pelelengde, tyngde, kranens kapasitet og arbeidsradius samt oppstillingsmuligheter. I utgangspunktet skal kranen stå med bommen i pelens helningsretning for å unngå sidetrekk.

  • Gjengeskjøter sikres med et sveisepunkt for å hindre at de skrur seg opp.

  • Ved kapp av brikke ved setting av stålkjerner med fritt fall på 1 m skal det brukes minst 80 cm langt bend.


8.5 Stålpeler og stålrørspeler

8.5.1 Huking
• Pelen hukes med dobbel kjettingslings som snares rundt pelen nedenfor
stopperne. Den ene kjettingslingsen skal fungere som ekstra sikring og skal
derfor være 0,5m lengre enn den andre.
• Bunnpel: Stoppere sveises tosidig, 2 stk. parallelt ca. 2,5m under peletopp.
• Skjøtepel: Stoppere sveises tosidig, 2 stk. parallelt ca. 1,0m under peletopp.

8 5 1- huking

8.5.2 Skjøting
• Sveiseskjøting foretas når ca. 1,5m av underpelen gjenstår over terreng eller arbeidsplattform. Styringer påsveises underpelen.
• Ved skjæring/sliping av stålpeler belagt med epoxy/steinkulltjære, skal det benyttes friskluftsmaske med gassfilter A.

8 5 2

8.5.3 Kapping
Stålpeler:
• Ved peler som etter risikovurdering blir vurdert som uforsvarlig å felle med gravemaskin, brukes det lift eller annet godkjent utstyr.

Stålrørspeler:
• Ved kapping av lange lengder, skal overlengden hukes og løftes vekk med kran.

8.6 Spunting

8 6 spunting

8.6.1 Generelt for vibrering med hengevibro, spuntmaskin, pelemaskin og ramming med pelemaskin.


• Operatøren skal aldri oppholde seg under vibro, lodd, spunten eller i spuntens fallretning ved oppheising.

• Man skal daglig sjekke vibrokjeft, bolter og deler som kan løsne/sprekke. Ved bytte av kjefter må alle urenheter og eventuell rustdannelse mellom kjeft og clamp fjernes. De nye kjeftene trekkes til med foreskrevet moment. Boltene skal deretter etterspennes daglig.

• Sikring av spunt ved heising og innen den er rammet i bakken skal gjøres på en av følgende måter:
A.
Sørg alltid for at spunten er sikret mot fall ved å sette minst 20% av spuntens lengde i lås (min. 1,5 m på nåler under 7,5 m) innen spuntklype løses ut. Spuntklype skal uansett aldri utløses før spunten har bakkekontakt!
Ved bruk av spuntklype skal hull lages i maksimal avstand fra kant, slik at spuntkløypa ikke blir unødvendig belastet (sprengt) ved oppreisning av spunt. Påse alltid at utløsertau henger fritt. Ved spunting av doble spuntnåler skal det alltid benyttes to spuntklyper.

B.
Sikre spunten med 2 stk endeløse kjettingslingser helt til spunten er rammet ned minst 1/3 lengde i bakken. Betinger kran med to vinsjer. Kroken skal hukes i kjettingslingsen. Ved bruk av kjettingslings skal "slakk" være maks 1 meter inntil spunten er rammet minst 1/3 spuntlengde i bakken.

8.6.2 Ramming med fallodd

Vater skal ikke holdes mellom spunt og pelemast når oppretting pågår. Lodd, bom og mast skal sjekkes for brudd og løse deler ihht. leverandørens  anvisning/instruksjonsbok.

8 6 2

8.6.3 Trekking med vibro


Sikring av spuntnål foretas ved huking med endeløse kjettingslingser.

 

8.6.4 Fritthengende vibro

• Ved bruk av kran og fritthengede vibro skal sjekkliste "Trekking og ramming med kran og fritthengede vibro" alltid fylles ut og være vedlegg til SJA.

• Vibroen skal alltid henge i krankroken eller settes i krybbe, alternativt legges på bakken, dersom aggregatet stoppes.

• Ved trekking må det ikke trekkes med større kraft enn det som er tillatt fra leverandør på den aktuelle vibro.

8.7 Stag- og forankringsarbeid


  • Under stagmontering - ved kapping av wire - vær oppmerksom på at wiren kan stå i spenn.

  • Wireenden/tampen ut fra coilstativet skal alltid låses/sikres ved arbeidets slutt.

  • Ved både opp- og nedspenning skal man ikke stå direkte bak stagets spennretning.

  • SJA skal alltid utarbeides før nedspenning av stag.


8.8 Sjø-/Flåtearbeid


  • SJA skal alltid utarbeides.

  • Flytevest, med snor i skrittet, skal alltid brukes og ved varme arbeider skal vesten ha antiflamestandard. Livbøye skal være tilgjengelig fra båt og/eller flåte.

  • Ved sjøarbeid skal det alltid være minst to sammen, slik at redning umiddelbart kan utføres hvis en faller i vannet.

  • Kranfører skal ikke utføre noen bevegelser med kranen uten etter signal fra pele- og spuntoperatør.

  • Ved stor sjø må arbeidet stoppes.

  • Dekket på flåten kan bli glatt. Oljesøl fjernes fortløpende. Is og snø fjernes, og det strøs med grovsalt eller sand.

  • 8 8 sjø- og flåtearbeid


8.9 Dypkomprimering


  • Tungt lodd som frislippes fra stor høyde.

  • Arbeidsnivå skal ligge min. 2,5m over høyeste grunnvannstand, dette på grunn av sikkerhet.

  • Kan medføre steinsprut i stor radius fra treffpunkt.

  • SJA skal alltid utarbeides.


8.9 Dypkomprimering

8.10 Verksted, Vallehellene 7


  • Før maskiner, utstyr, biler etc. kjøres inn i verkstedet, skal dette avklares med verkstedleder. Denne anviser også oppstillingsplass.

  • Traverskran, verktøy, utstyr eller maskiner tillates ikke benyttet før man har fått opplæring.

  • Les for øvrig oppslått instruks i verkstedet.


8 10

Søk:

Personlig sikkerhetshåndbok


HMS-leder Fundamentering: Remi Bjørkå
Tel. 481 08 913